torsdag 27. mai 2021

Færre flyktninger og innvandrere - heldigvis?

 SSB melder at det i fjor kom 14.000 færre "ikke-nordiske" statsborgere til Norge, og mener årsaken er coronapandemien. Det var også svakere vekst i personer med flyktningbakgrunn. Ved inngangen til 2021 bodde det 240.200 personer med flyktningbakgrunn her i landet, og det var "bare" 1.900 flere enn året før. Også det representerer en svakere vekst enn i de foregående årene. Personer med flyktningbakgrunn utgjorde 30 prosent av alle bosatte innvandrere ved inngangen til 2021 - omtrent status quo.

Tallene viser videre at det kom 3.800 personer som flyktninger til Norge i løpet av fjoråret. Av disse kom 1.200 fra Syria, ca 500 fra Eritrea. Sammen med dem som er kommet i tidligere år utgjør nå syriske flyktninger 31.400 personer. Den nest største gruppen er somaliere - 27.200.

Færre med asylbakgrunn

Det som er verdt å merke seg, er at det ikke var noen økning i antall personer med asylbakgrunn sammenlignet med samme tidspunkt året før. 1.100 personer med asylbakgrunn ble bosatt i 2020, ifølge NTB.

Jeg stusser litt over kategorien som er brukt i denne statistikken, "ikke-nordiske" innvandrere, dvs  borgere som ikke kommer fra Sverige, Danmark, Finland og Island. Det må dreie seg om en svært stor og uensartet gruppe. Kan vi anta at de fleste kommer fra Storbritannia og EU/EØS? Eller er det arbeidsinnvandrere fra fjernere strøk?

Etter det jeg forstår, er ikke sesongarbeidere fra for eksempel Vietnam med i oversikten - de er vel strengt tatt ikke "bosatt"? De har midlertidig opphold for å jobbe - stort sett for bønder, noen også på skipsverft, i annen mekanisk industri, i byggenæringen og i fiskeindustrien.

Arbeidsinnvandrere

Arbeidsinnvandring er egentlig uproblematisk. Arbeidsinnvandrere er ønsket velkommen fordi det ikke er nordmenn nok som vil ha jobbene, eller de ikke er kvalifisert for dem. Slik pakistanere ble møtt med åpne armer fra 1970-årene av. Av politiske årsaker har det vært mye fokus på denne type innvandrere det siste året på grunn av faren for, eller påstanden om, "importsmitte". Noen politikere vil gjerne ha oppmerksomheten vendt bort fra etablerte innvandrergrupper, spesielt i hovedstaden. For de siste har stemmerett.

Akkurat nå er det pandemi, og da er det en annen problemstilling som trenger seg på: Der er en viss vaksinemotstand, eller skepsis, blant noen av arbeidsinnvandrerne. Polske statsborgere skal være blant dem. Det bør være en selvfølge at ingen arbeidstagere fra Sentral- og Øst-Europa som er tilbudt vaksine i hjemlandet men har takket nei, ikke bør få adgang til arbeidsplasser i Norge.

To årsaker

At det ikke kommer så mange flere av kategorien flyktninger til Norge, kan tyde på to ting: Enten at pandemien har gjort det vanskeligere å krysse landegrenser, eller at forholdene i hjemlandet er blitt noe mer stabile og trygge. Antagelig dreier det seg om en kombinasjon. Men pandemien må være hovedårsaken.

Jeg har få eller ingen motforestillinger mot at Norge tar imot krigsflyktninger, de som virkelig har grunn til å frykte for liv og helse. Forutsetningen er at de kun får midlertidig opphold og sendes i retur når forholdene hjemme er trygge. De må selvsagt kunne ta arbeid og starte skolegang, og i den forbindelse vil elementær norskopplæring være en fordel. Noen vil representere verdifull tilvekst til kompetanse norsk næringsliv trenger, og de kan bli.

Ansvar for asylsøkere

Asylsøkere som har grunn til å frykte myndighetene i hjemlandet, bør også Norge åpne for. Vel og merke etter søknad før de når norskegrensen, klarert av norske konsulater. Asylsøkere som passerer flere grenser, hopper bukk over land etter land der de ellers kunne føle seg trygge, for å komme nettopp til Skandinavia, tyder på tilleggsmotiver. Etter en tid kan det tenkes at styresettet og undertrykkelsen forsvinner der de kom fra, og da er det på tide å  dra hjem igjen - med god norsk skolegang eller arbeidserfaring i ryggsekken.

Jeg har selv sans for å ta imot "kvoteflyktninger", som FN har på sine lister, som sitter i overfylte leire og har gjort det i lang tid.

Men i det store og hele vil det være en fordel for forfulgte og krigsflyktninger å bli hjulpet nærmest mulig opprinnelseslandet. Ikke nødvendigvis bosatt i flyktningleire. For eksempel i Syrias naboland bor et stort antall krigsflyktninger midt blant lokalbefolkningen ellers. De fleste vil "hjem igjen". Begrunnelsen er enkel: Den høye norske kroneverdien gjør at hjelpen når langt flere når  millionene brukes i land der kjøpekraften pr. krone er sterkere.

Nei til båtflyktninger

Det som ikke kan aksepteres, er den type båtflyktninger som åpenbart ikke har noe annet motiv enn å skaffe seg velferdsøkning i et rikere land. Når vi ser scenene på Spanias strender og enklaven i Afrika, er det ingen som helst tvil om at det i 99 prosent av tilfellene dreier seg om unge, friske menn og gutter - sendt ut i det ukjente av fattige familier, som oftest med oppsparte midler eller ved opptak av lån som gir enorm fortjeneste for menneskesmuglere. Får disse guttene først fotfeste og opphold, er de forpliktet til å sende penger hjem, uansett hvordan de er tjent, og i beste fall kan de oppnå familieforening.

Der er alt for mange fattige i alt for mange land på flere kontinenter til at lille Norge kan ta imot flere enn nå - og andre EU-land, som det utsatte Spania, har nok med andre problemer å stri med. Det må være et minimum av kontroll med vandring over landegrenser.

Ikke bærekraftig

Begrunnelsen er enkel: Det norske velferdssystemet er ikke bærekraftig på sikt dersom innvandrerbefolkningen øker mer enn nå, spesielt når det gjelder pensjoner. Jevnt over har en innvandrer, spesielt fra Afrika og Asia, en livsinntekt som tilsvarer 60 prosent av etnisk norske arbeidstagere og familier. De har ofte dårligere helse og krever større ressurser i helsevesenet, og det har vist seg i Coronakrisen at kultur og sosial væremåte er til hinder for forholdsregler de fleste setter inn mot smitte. Den ene FHI-rapporten etter den andre peker på akkurat dette, basert på særlig bydeler øst og sør i Oslo.

La det likevel ikke være tvil: Norge bør fortsatt være en humanitær stormakt. Innvandrere, krigsflyktninger og asylsøkere skal behandles med respekt. De skal føle seg velkommen, og alle ressurser bør settes inn for maksimal integrering og inkludering. Diskriminering og rasisme må bekjempes enda hardere. Innvandrere skal behandles som likeverdige mennesker. 90 prosent av dem jeg har møtt, har store kvaliteter som gruppe og som enkeltmennesker.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar