torsdag 25. juni 2020

Galluper meg her og der

I strie strømmer blir vi bombardert med meningsmålinger om alt mellom himmel og jord, eller noe midt imellom - som synet på monstermøller i norsk natur. Den siste på NRK viser voksende motstand mot slike permanente landskapsødeleggelser. Intensiteten i motstanden forteller i et tydelig språk om at folk for alvor er begynt å våkne. I ulike varianter er nå 40 prosent imot. Selvsagt dominerer motstanden mest der mennesker ved selvsyn eller på tur i høyden kan se resultatet av ødeleggelsene med egne øyne. Reiselivet er imot - aktørene der har satset mye på bildet av et Norge med urørt natur. Tradisjonelle naturvernere har vært motstandere av de gigantiske konstruksjonene lenge, og nå begynner "folk flest" å ane hva konsekvensene blir.

Trenger ikke vindkraften
Må vi ha vindkraft - "av hensyn til klimakrisen"? Nei, Norge må absolutt ikke det. Med relativt enkle grep kan norsk evigvarende, bærekraftig vannkraft økes vesentlig. Vindmøller er noe trendy og politisk korrekt som politiske partier synes de må være for og tillate i varierende grad. De bør fortelles for n`te gang at vindkraft ikke løser noe som helst. Mot slutten av dette året kan vingene på 5.000 tyske vindturbiner bli stående bom stille fordi den statlige subsidiepolitikken opphører. Å gi kunstig åndedrett til en strømproduksjon som ikke står på egne bein i markedet, er økonomisk irrasjonelt.
   For min del godtar jeg ikke et bitte lite skritt tilbake når regjeringen sier den skal gjøre det litt vanskeligere å få konsesjon, og at kommunene skal få noe mer innflytelse over prosessen. Jeg aksepterer bare full stans.

Alt for tidlig
De desidert mest uprofesjonelle kommentarene til en meningsmåling leste vi i dag da Norstats politiske juni-gallup ble offentliggjort i Vårt Land. Med hårfine endringer godt innenfor feilmarginene ble nåværende regjering dømt nord og ned. Den er langt fra flertall i stortingssalen. Høyre og Arbeiderpartiet er like store. Heller ikke den rødgrønne koalisjonen har flertall for å danne regjering, om man ikke baserer seg på støtte fra MDG, SV og det kommunistiske Rødt. Valgforsker Bernt Aardal, som jeg ellers har stor respekt for, får seg til å si, ifølge Vårt Land, at "det skal noe bortimot et under til at Solberg-regjeringen får en tredje periode".
   Dette blir altså uttalt 15 måneder før stortingsvalget, før valgkampen er i gang, før programarbeidet i partiene er fullført og før nominasjonsmøtene er avviklet. Man bør huske de seiersikre spådommene våren 2017 da "alle" trodde Støre sto foran en parademarsj mot statsministerstolen. Resultatet ble fortsatt borgerlig flertall etter at velgerne hadde talt.
   Det er forresten verdt å merke seg at KrF på denne målingen har krabbet over sperregrensen og er notert til 4,3 prosent. Det er lenge siden sist. Vi får se om denne tendensen er varig.

Vil ikke bli formidlet
En meningsmåling som "main stream media" garantert ikke kommer til å formidle, er den som Klimarealistene har gjennomført, også den foretatt av Norstat. Den dreier seg om "klimakrisen". Det oppsiktsvekkende er at krisen ikke oppleves som så påtrengende som alle synes å tro - med unntak av ett bestemt miljø, nemlig blant Oslo-borgere.
   En knapp halvpart av den norske befolkningen hevder de ikke har opplevd klimaendringer i sin levetid. De som har levd lengst, altså de typiske "tidsvitnene", har i minst grad opplevd klimaendringer i form av  klimaforverring. Knapt noen av dem som er blitt spurt, opplever at klimaendringene hindrer dem i å leve det livet de ønsker. Her er det et geografisk og kjønnsbasert variert mønster i svarene. Flest unge kvinner i Oslo og på Østlandet mener de rammes av klimaendringer. Fire av ti mener at klimaet var "bedre" da deres besteforeldre levde. Det har kanskje noe å gjøre med antall skidager i Nord-, Vest- og Østmarka.

Har noen fått problemer?
72 prosent svarer kategorisk nei til at de kjenner noen som har fått problemer knyttet til klimaendringene. Oslo skiller seg markant ut, her mener en av fire at de kjenner slike mennesker. Særlig gjelder det de aller yngste.
   Det er verdt å merke seg at fire av ti mener klimadebatten er blitt for dominerende i samfunnet. Det gjelder betraktelig flere menn enn kvinner, og eldre mennesker nord i landet (de som har opplevd været på kroppen).
Noe vi skal merke oss, er at et godt flertall av folket (60 prosent) mener de savner flere vitenskapelige data i klimadebatten. Det gjelder imidlertid ikke i Oslo, hvor folk i større grad er fornøyde med hva de blir presentert for. Kanskje et resultat av MDG-journalistikken i Aftenposten, som mange Oslo-borgere leser og tror på.

Ubalanserte medier
På landsbasis er det kun 22 prosent som mener at mediene har et balansert forhold til vitenskapelige fakta om klimaet. Det innebærer en sterk kritikk av medienes journalistikk. Særlig de eldre gir uttrykk for dette. Folk flest motsetter seg tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, som mener at det er "umoralsk" å tvile i klimaspørsmålet. Hele 65 prosent mener man skal ha lov til å tvile. Flest i aldersgruppene 15-17 år og 50-59 år. Oslo skiller seg igjen ut, med kun 55 prosent som mener det er tillatt å tvile.
   Når jeg tror "main stream media" kommer til å undertrykke tallene i denne meningsmålingen, som er utført på nøyaktig samme måte som metodiske og representative meningsmålinger ellers, er det av følgende grunn: NRK har vedtatt at de ikke skal slippe til noen "falsk balanse"i klimadebatten, og dersom et annet syn enn FNs klimapanel kommer på trykk eller slippes ut på eteren, skal de som målbærer slike synspunkter, nøye gjennomgås i sømmene. Bergens Tidene har uttrykt det samme: "Skeptikerne" skal som hovedregel ikke slippe til i spaltene. De fleste av våre medier ellers har ikke i klartekst inntatt samme posisjon, men praktiserer denne politikken, antagelig i "ytringsfrihetens" navn?

Folket mot sensur
Men mediene har ikke folket med seg i en slik form for sensur, eller politisk ensretting: Hele 81 prosent av de spurte sier de ønsker en åpen debatt der ulike vitenskapelige synspunkter blir lagt frem. Her er faktisk prosentandelen høyest i Oslo - 89 prosent. Kanskje skyldes det at den akademikertunge hovedstaden er påvirket av akademiske standarder og et minstemål av intellektuell redelighet - tross alt.
   Seks av ti mener det ikke er åpenhet om de reelle kostnadene og konsekvensene av klimatiltakene. Særlig de eldre er kritiske. Og bare litt over halvparten har tiltro til klimatiltakene, og tror de vil påvirke klimaet.
   Avslutningsvis: Bare én av fire tror på FNs bærekraftsmål nummer 13: Å stoppe klimaendringene. Kanskje er det fortsatt mange der ute som mener andre og naturlige forhold styrer klimaendringer: Solsystemets vandring gjennom galaksen, aktiviteten på solen, jordaksens helning, vulkanutbrudd og kontinentaldrift. For bare å nevne noe. Så har vi selvsagt en menneskelig komponent. Men er den dominerende, for ikke å si altoverskyggende?
   Hvorfor er noen livredde for en åpen, vitenskapelig debatt om disse spørsmålene?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar